Etterpåklokskap

I løpet av vår reise fra Tromsø via Riga til København og videre vår interrail-tur (København-Amsterdam-Paris-Lyon-Bern-Kleine Scheidegg-Bern-Luzern-Bern-Wien-Praha-Hannover-København) har vi gjort enkelte bommerter som her følger i en uprioritert liste. Kanskje har vi lært noe av dette.

Tabbelisten:
1. Ikke ha adresse eller kontaktinformasjon til hostellet når man ankommer byen sent på kvelden.
2. Ta andrehåndsinformasjon for god fisk uten å sjekke fakta (Hotell Jørgensen i København er det verste stedet vi har bodd i løpet av tre ukers reise i Europa).
3. Sjekk himmelretningen før man legger avgårde med tung bagasje. Har man gått lenge i 180 grader feil retning før man sjekker, og må snu helt om, kan stemningen bli noe trykket.
4. Ha en viss plan om hvor dagens middag skal inntas. Om man begynner å lete helt på måfå etter 19, ikke finner noe, og etterhvert er langt fra folk, fe og gatelys, kan stemningen igjen bli trykket.
5. Ikke legg opp til en nattlig togrute på 15 timer med 5 togbytter. Dette vil med stor sannsynlighet resultere i nedsatt immunforsvar og en ødelagt dag derpå.
6. Stol på damen i informasjonskranken. Spør gjerne en ekstra gang dersom man mener at hun tar feil. Det kan gå to tog til samme destinasjon fra samme togselskap på samme tidspunkt.
7. Dersom destinasjonen din blir nevnt over høytaleren på et ukjent språk, gå da gjerne tilbake til informasjonsskranken for å få beskjeden oversatt i stedet for å lete på egenhånd etter det du tror er ditt tog for så å få beskjed etter avgang at du er på feil tog. Da bør du håpe på at konduktøren har bursdag (blid bursdagskonduktør sparte oss €24 og en saftig bot).
8. Sjekk kartskala. Det som i en by kan være en ti-minutters spasertur, kan i Paris fort være en times tur. Løsning: Ha oversikt over kollektivmulighetene.
9. Selv som backpacker bør man vurdere om det er veldig lurt å spise på byens desidert billigste spisested. Spesielt om man ved flere passeringer ikke har sett en eneste gjest innom. Om man følger denne regelen og føler seg trygg fordi det sitter noen ved et bord, kan dette da være innehaveren selv. Gå heller til neste restaurant selv om prisen er €2 dyrere (Denne hendelsen utdypes senere i en egen blogpost, for at vi bedre skal kunne bearbeide dette traumet).
10. Det er lett å la seg fortrylle av god sjokolade og fin utsikt. Om noen i ditt reisefølge er spesielt påvirkelige av slikt kan det være en idé å sjekke at de tar med seg sine eiendeler før man går videre. Det er ikke i alle byer et kamera får ligge i fred på en benk i en time.
11. En Interrail-billett er ikke nødbendigvis gyldig på alle togruter på kartet. For eksempel ikke på et lite klatretog som klatrer over 3000 meter opp på et fjell. Om tilfeldighetene skulle føre deg på et slikt tog bør du ha sjekket prisen OG bestilt billett på forhånd.
12. Små byer som tilfeldigvis har togstasjon kan være folketomme på kvelden og bør derfor ikke vurderes for måltider etter barne-tv.
13. Ikke forvent god plass eller god luft i en sovekupé.
14. TV-bilder forteller ikke hele sannheten. Det at en by arrangerer nyttårskonsert dekker ikke gatene med gull. Byen kan være veldig grå og kjedelig.

Ellers har vi hatt en veldig fin tur =)

Ved reisens slutt

Vi dro fra Praha tirsdags morgen, mot det som kom til å være interrailens siste stoppested (Hannover) om man ser bort fra endestasjonen København. Underveis hadde vi hyggelig selskap av en amerikaner. Vi brukte muligheten til å reklamere for moderlandet Norge og han poengterte sitt negative syn på norsk hvalfangst.
Vi ankom så Hannover hvor vi bare skulle sove en natt før vi tok fatt på den syv timer lange turen til København. Etter to timer i Hannover var vi overbevist. Dette er en by vi skal tilbake til. Vi ble først møtt av en hyggelig billettselger som solgte oss en bussbillett, gav oss gode tips om transporten til hostellet og et kart. Bussjåføren sviktet ikke han heller og var behjelpelig med hvor vi skulle av. Da vi likevel gikk oss litt bort traff vi noen damer som kunne peke ut retningen og fortelle at hostellet enten var grønt, oransje eller hvitt. Hostellet var veldig bra (selv om vaskemaskinen ikke funket) og betjeningen humoristiske og hyggelig. Vi ble av dem anbefalt å spise på en gresk restaurant lenger bort i gaten hvor porsjonene var stor og prisen rimelig. Det begynte med at vi fikk servert et glass Ouzo (gresk sprit som smakte Tuxi hostesaft), så fikk vi en stor salat som ventemat. Ingenting av dette hadde vi bestilt og vi ble en smule skeptisk. Vi fikk en stor middagsporsjon og mett og fornøyd oppdaget vi til vår glede at Ouzoen og salaten var gratis. Men så ble det problemer. Visakortet ble vist fram som betalingsmiddel, damen puttet det i automaten og ingenting skjedde. Hun så på kortet og utbrøt: "Aaah....We don't take Visa" (hva slags kort de da tok vites ikke). Vi fikk vite at nærmeste minibank lå to busstopp unna og vi begynte å se på kartet om den lå i gå-avstand. Den greske damen skjønte nok vår fortvilelse for hun gikk og kom tilbake med bilnøklene sine. Dermed tok hun med seg Eivind på den 10 minutters turen for å skaffe penger. Alle tiders service!
Men Hannoverfolkenes vennlighet stoppet ikke der; Torsdags morgen på togstasjonen hadde vi noen Euro igjen og oppsøkte en godis-automat. Man puttet penger på men godisen falt ikke ut, den satt fast! Eivind forsøkte det lite vellykkede trikset med å banke og riste hele automaten, men ingenting funket. Vi ga tilslutt opp. Men like etterpå kom en dame bort til automaten og Eivind tilbydde henne 30 cents for å kjøpe en 60 cents godis (vi fikk 30 cent tilbake selv om godisen ikke kom ut) og forklarte hva som hadde skjedd tidligere. Hun takket nei til våre penger og puttet på sine egne og ut fikk vi TO godiser! Snille damen gav av sine egne penger for at vi skulle få godis. Vi fikk etterhvert gitt henne pengene vi hadde igjen og hun endte da opp med å bare betale 28 cent.
Toget tøffet sin vei fra Hannover til Puttgarden hvorpå vi plutselig kjørte på fergen til Rødby (bildet av tog på ferge). Dette var det tøffeste! Ingen av oss visste at et toget vårt skulle på ferge som en hvilken helst annen bil eller buss, men jammen skulle den ikke det.

Tre ukers reising er slutt, vi har opplevd mye, sett mye rart og møtt en rekke utfordringer. Vi har også lært en hel del og noe gjør vi ikke igjen. Denne listen over ting man ikke bør gjøre legges ut så snart den blir oppdatert. Vi blir også å legge ut et innlegg om turens desidert største traumatiske hendelse.

"Tre netter hos Askepott"

Så har vi kommet til Praha (Askepotts hjemland, men ingen prater som Knut Risan her). For å sitere Eivind nok en gang: "Denne byen er mye finere enn Wien, jeg er glad for at vi dro hit". Hostellet vi bor på er så langt det fineste vi har bodd på i løpet av de tre ukene vi har vært på tur. Det ligger ca. 30 min. gange fra sentrum.
Vi har gjort oss noen tanker angående hostellene vi har bodd på. Det begynte med en fuktskadet rønne i København og derfra har hostellene bare blitt finere jo lenger sør og øst i Europa vi har kommet (hvor er logikken?) Pengene strekker tydeligvis lengre til her i øst.
Vi ankom Praha på søndag og ble veldig skeptiske til at togstasjonen ikke hadde noe som lignet på en minibank. I tillegg opplevde vi at kafédamen på toget snudde på visakortet og ikke visste om man kunne betale med det. Men de har minibank, og vi sitter nå med penger som har en verdi som er 3 ganger mindre enn den norske krona. 100 CZK (korona) er ca 30 NOK. Så middag med drikke til ca. 500 CZK (160 NOK) hver liker vi. Vi har også fått med oss orgelkonsert i en flott kirke (og skal på marionett-opera tirsdag kveld). Den flotte Karlsbroen er dessverre omgitt av stilaser (vi burde nok ha skjønt det, så langt på turen har nesten alle fine kirker, monumenter og tårn vært tildejket av stilaser med presenning) og vi har konkludert med at alle stilasene vi har sett omringe flotte byggverk i nesten samtlige byer vi har vært i, gir en viss kontinuitet i bildene våre.
I mangel på klesvaskemuligheter på hotellet i Praha har vi nå oppsøkt et større kjøpesenter og handlet oss rene klær. Onsdag og torsdag blir to lange reisedager. Først syv timer tog Praha-Hannover og dagen etter syv timer tog Hannover-København på vår interrails siste reisedag.
Helt til slutt: Mens vi i går slappet av i en park kom Googles "Street view"-sykkel rullende forbi. Denne sykkelen tar bilder til alle kanter og gjør det mulig å "dra til" en bestemt gate (på http://maps.google.com) og så se seg rundt der. Kanskje kan vi om en stund ses (vinkende fra en huske) på et av disse bildene. Vi legger ut link her når vi finner dette. =D

Balkan? Nei, det er Wien!

Vi ankom Wien på torsdag og dagen gikk med til å traske rundt å bli kjent med byen. Vi gikk tilfeldigvis forbi en restaurant som het Apostlelkjelleren. Vi visste vi hadde lest om denne plassen som skulle være litt spesiell. Og for en plass det var. En gammel steinkjeller som kunne dateres tilbake til 1100 tallet. Vi bestilte selvfølgelig Wienersnitzel og mens vi ventet på maten hørte vi et språk vi forsto, bak oss. Vi snudde oss og Eivind utbrøt: "Heisann er dette det norske hjørnet?" og joda der satt det et eldre ektepar fra Hallingdal som etter 4 dager i Wien var veldig glad for å treffe landsmenn. Maten ble etterhvert kald ettersom de hadde mye å prate om og gode tips om ting å gjøre. det var fjerde gangen de var i Wien og kjente byen godt.
Fredagen brukte vi på å besøke Schönbrunn slottet med park og hekkelabyrint. Veldig flott sted og fin utsikt over byen. Vi var der fra kl.10-18 og fikk med oss laging av Apfelstrudel og en smakebit av denne kaken som minte om dårlig eplekake. Derfra dro vi til teknisk museum og var der til det stengte. Masse knapper å trykke på til glede for oss barna! Så satte vi oss på en trikk mot sentrum og hoppet av på et tilfeldig stopp hvor de hadde middag. Samtidig hadde syklistene i Wien en demonstrasjon og masse sykelister stoppet opp all trafikk inn mot sentrum.
Lørdagen brukte vi først i en overfylt handlegate før vi besøkte Mozarts hus. Bra konsept men det var lite sammenheng mellom audioguiden vår og hva som hang på veggene. Vi kjøpte hver vår Mozart sjokoladekule og var greit fornøyd med besøket. Dagen ble avsluttet med å vandre gjennom hagen rundt Belvedere slottet.
Wien har mye å tilby de som har råd til klassiske konserter og de kunstinteresserte. Men ut over det kan nok byen virke litt kjedelig. Man sitter igjen med bilder av et par slott, et flott rådhus (bildet, setter rådhusene i Tromsø og Ålesund i skyggen) og noen kirketårn som har vært tildekt av stilaser og presenninger, for byen i seg selv er grå og gammel. Men vi har hatt der bra her, selv om det ikke kommer på listen over yndlingsbyer.

På besøk hos Wienersnitzelen

Vi har nå kommet oss til reisens femte stoppested, Wien. Først litt om turen hit.
Vår opprinnelige plan var å ta en overnatting i Salzburg på turen til Wien fra Bern. Togturen i seg selv er på ca. 15 timer, og etter vår tog-maraton fra København til Amsterdam gjør vi ikke det igjen. Da spratt idéen om nattog opp. Hvorfor ikke sove seg gjennom natten for så å våkne opp når toget er fremme og samtidig slippe en natt på hostell?
Som tenkt så gjort og en halvtime senere var to plasser i sovevogn fra Zürich til Wien bestilt. Lite visste vi om hva en seks-sengers sovekupé på tog innebar.
Togturen fra Bern til Zürich var kort og komfortabel selv om hurtigtog gjennom mange tunneller ga oss dotter i ørene hele tiden. Sovekupéen var liten, veldig liten, og mens vi to med ryggsekker lurte på hvor det var plass til sekkene kom person nummer tre og ville inn, men det var helt fullt av oss to. Ryggsekkene ble stablet opp på en liten hems og med oss krøket sammen i øverste etasje i hver vår tre-etasjes køyeseng ble det plass til tredjemann i kupeen (men nå var det ikke lenger gulvplass til oss). Sist ankom en mor med sitt lille spedbarn og vi så for oss en jammerfull natt.
Heldigvis gikk natten rolig for seg, men sengene var korte og Eivind var nødt til å ligge i vinkel. Det gikk heller ikke å sitte oppreist med vel 50 cm klaring mot taket, så klesskift var en utfordring.
Vi kom frem, men endte opp med en to-timers blund på hostellet etter å ha inntatt en bedre frokost/lunsj på benken utenfor Wiens sosialkontor. Førsteinntrykket var ikke godt og vi trodde vi var havnet i et øst-blokkland med grå triste bygårder og trikker som nok har sett bedre dager. Inntrykket har tatt seg opp etter slottsbesøk, trivelige kafféer, en tur innom teknisk museum og eplestrudel.
I morgen: Mosarts hus og kanskje en klassisk konsert om vi finner en som passer vårt budsjett.
Bildet er fra Stadtgarten hvor vi lot ventetiden, frem vi kunne sjekke inn på hostellet, gå.

Sveits, vi tror de er hyggelige

Dag to i Sveits gikk med til å dra på dagstur til Luzern og Zug. Siden Sveits ligger midt mellom Frankrike, Tyskland og Italia virker dette inn på språket i hver by vi kommer til. Sveits er et internasjonalt land. Nå skal det sies at språket i selve Bern er uforstålig, men med en dråpe tysk i seg. Når vi kom til Luzern (fantastisk flott by med en flott trebro) viste det seg at de snakket enda mer tull der enn i Bern, men de kastet på noen franske gloser innimellom. I stedet for å gjenta vår suksessoppskrift med å nikke og smile og le av evt. spøker de kommer med, har vi i Sveits valgt en annen taktikk. Vi later som om vi ikke hører at de prater til oss (selv om vi er de eneste i lokalet) fordi vi ikke har noen ide om hva det er de prøver å kommunisere. Også etter at vi har gitt de oppmerksomhet og handlet noe, har de en tendens til å prate rart mot oss mens vi går ut av butikken. Vi tror de er hyggelige.
Videre mot Zug hadde vi en times ventetid før toget tilbake til Bern, og her ble vi møtt av tullprat og italiensk. Zug er ellers en liten by med en koselig strandpromenade (bildet).
Onsdag har vi tatt oss tid til å se mer på denne byen (Bern) vi har hatt vår base i. Vi har fått med oss en multimedial film om Berns historie, og tatt bilder av byen. Stor var Thereses fortvilelse da hun etter filmen oppdaget at kameraet hennes var borte, i det hun skulle foreviget byens katedral. Det siste stedet det var brukt var på en høyde over byen ca. 45 min. tidligere. I full panikk satte vi avgårde mot denne høyden igjen. Hvor stor er sannsynligheten for at noen i en så stor by som Bern tar vare på et digitalkamera? Var virkelig bilder fra vår 2 ukers tur tapt for alltid?!
Vel heseblesende oppe på høyden igjen oppdaget vi en dame og hennes lille datter på benken hvor vi hadde spist godis, og hvor Therese i sin sjokoladeekstase sannsynligvis hadde lagt igjen kameraet. Eivind kom seg bare halveis i spørsmålet om hun hadde sett et kamera da hun opp av vesken sin løftet en rosa liten fotoveske. O HVILKEN LYKKE!!!
Den snille damen kunne fortelle at hun hadde sittet å passet på kameraet i over 30 minutter og var på vei til å gå, men hun hadde skrevet telefonnummeret sitt på en avis som hun tenkte la ligge igjen på benken i tilfelle vi kom tilbake.
Eivind slipper nå en tårevåt Therese den siste ferieuken og natt til torsdag tar vi nattoget til Wien via Zürich. Vi har til og med spandert på oss sovekupé. Første gang for begge to. Minuset er at vi kjører gjennom Tyrol og går glipp av alpene. Men det har nå vært tåke i 3 dager og vi mistenker fjellene i Sveits og omegn å være oppskrytt løgn. Vi tar gjerne turen hit en gang til for å være sikker.
Bern fortjener også litt skryt. Selv om det bor en del svært tvilsomme folk der, hvorpå en av dem presterte å smelle en burger i vinduet hvor vi satt å spiste. Så er den full av koselige handlegater, små kaféer og velfylte blomsterkasser. De setter bjørnen svært høyt; derav byens navn. Vel verdt et besøk og et godt utgangspunkt for å oppleve Sveits.

En tåkelagt fjelltur

UNESCOs liste over verdensarv-byer er basert på antallet bratte bakker og absurd lange trapper i kandidatbyene. Bern er intet unntak. Vi holder til i Berns gamleby, en trivelig bydel med flusst av fine fontener og staselige figurer. Bygningene er rikt utsmykket og et klokketårn holder oss våken om natten når det slår hver hele time. Vi tilgir denne klokken fordi den er så morsom. Den har en gjøk som galer, ting som snurrer, menn som slår på den store bjellen og viser timer, minutter, sekunder, måned, dag, stjernetegn og soloppgang/solnedgang. Klokken klarer å vise alt dette korrekt i motsetning til Tromsø domkirkes fire urskiver som hver har en egen mening om tiden.
I dag var målet å ta oss en fjelltur per tog til Jungfraujoch (3454 moh.). Siden vi er på interrail er jo tog gratis og i god tro viste vi konduktøren på strekkningen Interlaken-Lauterbrunnen, våre interrail-billetter. Disse var ikke gyldige på hans tog, kunne han fortelle, og han lurte på hvor langt vi skulle og om vi ville betale kort eller kontant. Til Jungfraujoch ville han ha 158 CHF per retning per person. Lettere paniske ba vi han vente mens vi prøvde finne ut hva dette ble i "penger" (etter kun en dag i landet har vi ikke kontroll på valutaen). Omregning viste at dette totalt ville koste oss ca 1800 NOK, uaktuelt! Konduktøren foreslo da å hoppe av på stoppet 1200 m lavere nede da dette bare kostet det halve. Litt nølende innså vi at vi ikke hadde noe reelt valg, vi var tross alt allerede på toget og stoppet som het Kleine Scheidegg på 2000 moh. ville nok gi oss fin utsikt uansett i tillegg til opplevelsen av "klatretog" i "Heidi"-landskap (ref. tv-serien fra Sveits).
Vel oppe ble vi møtt av flere ulike tåkevegger som sammen effektivt hindret omtrent all utsikt. Som de optimister vi er tok vi beina fatt i retning oppover uten noen ambisjoner om å gå de siste 1400 meterne opp til toppen. 500 meter oppover stien fant vi tre benker stående midt i en bekk. Vi fant også en stolpe med en knapp på rett ved benkene som Therese trykket på (kan man la være?). Bobler!!! Fotboblebad midt på fjellet =D
Vi kjøpte postkort med bilder av utsikten og tok toget ned igjen, kalde på nesene.
På vei tilbake til Bern stakk vi innom Interlaken, Spiez og Thun.
Interlaken: Casino og utrivelig turistfelle.
Spiez: De har et slott ved sjøen, en pizzaplass og en Lotto-kafé som er åpen etter barne-tv. Vi løp og rakk første tog herifra til Thun.
Thun: Fin liten by, og noe, men ikke mye, liv om kvelden. Svært fint slott på høyden over byen, og opp dit går det en lang trapp (UNESCO-kandidat?). Vi har aldri hørt om slottet som ble bygd på 1100-tallet før, men det skal være berømt.
Vel tilbake i Bern fant vi endelig en fransk vafle (som vi lette etter, men ikke fant, i Frankrike). Nok en fin dag.
Tirsdag går turen til Luzern. ^^

Fra en rosehage i Lyon

I Lyon er det flere som ikke forstår engelsk enn de som gjør det, men det gjør ingenting. Vi har likevel klart å handle både vin, kaffe, kaker og handlet lunsj på et lite lokalt marked ved å peke, gestikulere og le når vi tror de slår av en fransk vits.
Vi holder til på herberget "Auberges de Jaunesse" litt oppi fjellsiden på Vieux Lyon (gamlebyen). Her har vi en liten uteplatting med fantisk utsikt over byen og elvene Saône og Rhône. Slettes ikke dumt å knaske pariserloff med syltetøy til frokost med denne utsikten (pariserloff begynner vi derimot å få nok av).
Lyon står på Unescos verdensarv-liste, og det er ikke uten grunn. Trange brolagte gater som klamrer seg opp mot gamle romerske ruiner, fantastiske gotiske kirker og Notre Dame de Fourvière. Sistnevnte troner over byen og har en fantastisk utsmykking, noe som gjorde at Therese mente det var et prinsesseslott og at ville bo der.
Torsdag varvi leie av fast food og bestemte oss for å skeie ut med litt skikkelig fransk bondekost og havnet på boucheronen Notre Maison. Her holdt vi på å ete oss rett ihjel, mengdene var enorme. Forrett: et svært fat med lokal spekepølse servert med brød (nå kunne vi gått derifra passe mette). Hovedrett, Therese: Stor bit lokal blodpølse servert med masse karamelisert eple; Eivind: En svær bit surret svinestek nedsenket i vinsaus sammen med tre små potetbiter og litt gulrot. Vi klarte ikke spise opp maten vår men fikk likevel dessert. Mens Therese bestilte noe som hørtes godt ut og var noe mellom cottage cheese og melkeringe servert med rømme og sukker, valgte Eivind det som sto nederst på dessert-kartet. Dette var da en kremost tilsatt hvitløk, purreløk, pepper, salt, eddik og olivenolje. Veldig spesielt, men ikke gærnt (det var litt igjen og Therese sin var nok best). kjempetrivelig betjening og en kveld vi husker lenge.
Nå ligger vi i gresset rett rosehagen i parken Téte d'or og slapper av etter å ha sett både løve, leopard, giraffer, aper og mange andre dyr i parkens zoologiske hage. Fin avslutning på formiddagen etter å ha brukt flere timer på kino-museet etter Lumiere-brødrene (anbefales, knapper som kan trykkes på, og da snurrer ting rundt). =D
I morgen, søndag, går turen videre til Sveits og byen Bern. Her skal vi bo i tre dager men vil dra på dagsturer rundt i Sveits med tog. Det blir nok fint =)

Lyon to the rescue

Da var vi ferdig i Paris for denne gang. Vi kom oss gjennom de fleste severdighetene som vi hadde satt opp. Et av untakene var bl.a. Moulin Rouge som vi prøvde å få sett, men metrolinjen hadde tekniske problemer som hindret oss i å komme oss dit. Oppsummering av Paris: Trangt, folksomt og dyrt, men Eifeltårnet var rett og slett fantastisk flott på kvelden!
Torsdag ettermiddag kom vi med hurtigtog til Lyon. Førsteinntrykket var at byen virket betydelig roligere og koseligere enn Paris. MEN; de har ikke bykart! (iallefall har ikke vi klart å finne et slikt ennå) Etter litt vandring på et kjøpesenter fant vi et svakt trådløsnett (iPhone lar oss laste inn kart ved hjelp av slikt nett) og fikk dermed lastet ned deler av Lyon-bykartet og metrokart. Når vi nå endelig var i stand til å finne frem til hostellet fikk så Therese fikset oss lunsj på stotrende fransk.
Vi er svært glade for å ha tatt turen til Lyon. Byen er så fantastisk flott at den fortjener et eget innlegg, så det kommer senere =)

Søvnløs i Paris

Endelig kaffepause, tredje dag i Paris etter ankomst på søndag. Første natten var ikke noe å skryte av. Det kan virke som om vi tiltrekker oss ungdomsskoleklasser som ikke trenger å sove. Vi delte koridor med slike både i København og nå i Paris.
Etter å ha bedt de dempe seg tre ganger og klaget vår nød til nattevakten etter to timers spetakkel roet de seg ennå ikke. Mandag ble mao. en trøtt og tung dag, men vi fikk byttet etasje. Trodde vi. Når vi etter en lang dag innom både Eifeltårn, triumfbue og La Defense skulle hente nøkkelen, hadde noen andre fått rommet og vakten var gretten. Det ordnet seg til slutt og i dag var Therese alt for våken når klokken ringte kl. 8.
Nå er billetter til Lyon på torsdag i sekken og vi har vært en bomtur på Louvre (de har tirsdagsstengt). Vi prøver igjen i morgen og tar nå turen til Notre Dame og senere til MontParnasse for å få litt utsikt over Paris.

Litt senere på dagen nå og vi har vært og sett Notre Dame. Svært og flott. Etter en kjapp lunsj ser vi nå masse folk med god iskrem som går forbi kaféen. Vi skal finne is-kilden ^^

Amsterdam-Paris på vårt vis

Som nevnt i forrige post fikk vi ikke ta hurtigtog (Thalys) hele veien mellom Amsterdam og Paris. Vi fikk tips om å ta lokaltog opp til Brüssel og derifra prøve å lure oss med på Thalys-toget til Paris.
Lokaltog opp til Brüssel var uproblematisk. Vi gikk av på Brüssel Central og fikk reservert seter på Thalys til Paris flyplass (for 5€ (43 kr) hver, mot 26€ (226 kr) direkte til sentrum) og skulle derfra ta metro inn til sentrum.
Thalys gikk derimot fra Brüssel Midi og vi hoppet på første tog dit. Usikre hoppet vi av på første stasjon; Brüssel Zuide (det skulle bare være ett stopp). Midi er da altså sør/zuide på fransk. Stasjonen var kaos og toget sto ikke på noen skjermer. Hyggelig dame henviste oss til spor 3 og her satt vi og ventet uten at annet skjedde enn noen uforståelige beskjeder over høytaler.
Vi var litt skeptiske og ville dobbeltsjekke. Ganske riktig, Thalys-tog mot Paris gikk fra spor 6 og var fire minutter forsinket. Vi fant setene våre, men de var opptatt og vi ble henvist til vogn 6 (vi var i vogn 28). Lang tur i trange vogner og fra vogn 23 var det første klasse. I det øyeblikket toget begynte å gå spurte vi noen hyggelige tog-vertinner om hjelp. De så fort at vi var på helt feil tog og vårt tog var allerede gått. Vi ble henvist til å prate med tog-manageren og vente på han i kiosk-vognen. Manageren hadde heldigvis bursdag og var i supert humør og vi slapp unna både avgift og bot og vi endte da opp med billig pris på det dyre toget. Lykkelig slutt på dagens togtur.
Vi har nå kommet frem på hostellet i Nord-Paris og her blir vi 3-5 dager.

Eerste stop in Amsterdam

Vi dro fra København på natt til torsdag og 15t og 5 togbytter senere ankom
vi Amsterdam. Planen var å tilbringe en dag her for så å dra videre. Planene ble endret takket være Mr. Kristian som kom med mange gode innspill og litt takket være et veldig bra hostell (rent sengetøy, gratis håndduk og to trivelige australiere). Vi har spist pannekoeker, besøkt Anne Frank, tatt Bols-touren (opprinnelsen til Genever og har i dag eget akademi) og vandret mye i Amsterdams gater, noen med eksotisk belysning.
Negative ting ved Amsterdam: Kaotisk trafikkbilde (vi er uskadet), litt for mye turister samlet (alle turistene minglet på samme steder samtidig)
Positive ting: Koslige trange gater utenfor kjernen, billig øl og mat (på de rette stedene), nederlandsk vennlighet samt morsomt men uforståelige språk.
I morgen var planen å ta hurtigtoget til Paris (4 timer), men iflg. en ellers hyggelig billettmann prioriteres bare fullpris-reisende og turen går derfor til Brüssel. Vi har allerede booket hostell i Paris og skal derfor nå på eventyr og finne et annet tog til Europas Tromsø.

Flyttelass på plass!

Flyttelasset er endelig på plass. Men vi trodde skulle være en ukomplisert greie å få fraktet tingene over grensa noe som det tydelig ikke var. Mens vi ventet på at bilen skulle ankomme Herlev prøvesittet vi noen sofaer i den lokale møbelbitikken. Men så ringer vår flyttemann fra Kastrup hvor han sto fast i tollen. Ved å springe til togstasjonen, hoppe på et akkurat innkommet tog og bytte over til en kjappere metrolinje kom vi oss til Kastrup på 1t. Der signerte vi flyttemeldingen før vi kunne kjøre videre. Byråkrati er ikke kult!

Takk til flyttemannen Odd-Magne i A-B Transport. Med unntak av litt toll-tull ble flyttingen til Danmark mye greiere enn fryktet.

Dagstur i Riga

Første del av turen mot starten av interrail gikk med fly fra Tromsø til Riga.
I Riga heter pengene lats og Eivind tok bare ut hundre av disse for å ha råd til buss og litt kaffe. Det latviske buss-systemet var langt bedre tilrettelagt enn vårt "kjære" Cominor i Tromsø og vi ble overrasket når bussbilletten kom på bare 0,5 lat per person for en halvtimes busstur. Er det mulig at en busstur kan koste så lite som ca. 60 øre (via mye omregning hjemme fant vi at 100 NOK = 80 lats). Etter kaffe, en bedre middag pluss nytt SD minnekort til Therese hadde vi innsett at det ikke gikk å bruke hele 100 lat på 8 timer. Vi ble litt skuffet da vi fant ut at omregningen vår var feil med en faktor på 10. 100 lats er altså ikke ca. 125 NOK men ca. 1250 NOK.

Prisene var likevel gode om ikke helt på monopol-penge-stadiet og vi fikk oss en bedre fiskemiddag for to med god øl og rikelig tips for en norsk tohundrelapp.

Riga var ellers en fin by og en dags mellomlanding der kan lett anbefales. Og vi 50 lats til overs om noen er interessert i de.