tirsdag 15. september 2009

En tåkelagt fjelltur

UNESCOs liste over verdensarv-byer er basert på antallet bratte bakker og absurd lange trapper i kandidatbyene. Bern er intet unntak. Vi holder til i Berns gamleby, en trivelig bydel med flusst av fine fontener og staselige figurer. Bygningene er rikt utsmykket og et klokketårn holder oss våken om natten når det slår hver hele time. Vi tilgir denne klokken fordi den er så morsom. Den har en gjøk som galer, ting som snurrer, menn som slår på den store bjellen og viser timer, minutter, sekunder, måned, dag, stjernetegn og soloppgang/solnedgang. Klokken klarer å vise alt dette korrekt i motsetning til Tromsø domkirkes fire urskiver som hver har en egen mening om tiden.
I dag var målet å ta oss en fjelltur per tog til Jungfraujoch (3454 moh.). Siden vi er på interrail er jo tog gratis og i god tro viste vi konduktøren på strekkningen Interlaken-Lauterbrunnen, våre interrail-billetter. Disse var ikke gyldige på hans tog, kunne han fortelle, og han lurte på hvor langt vi skulle og om vi ville betale kort eller kontant. Til Jungfraujoch ville han ha 158 CHF per retning per person. Lettere paniske ba vi han vente mens vi prøvde finne ut hva dette ble i "penger" (etter kun en dag i landet har vi ikke kontroll på valutaen). Omregning viste at dette totalt ville koste oss ca 1800 NOK, uaktuelt! Konduktøren foreslo da å hoppe av på stoppet 1200 m lavere nede da dette bare kostet det halve. Litt nølende innså vi at vi ikke hadde noe reelt valg, vi var tross alt allerede på toget og stoppet som het Kleine Scheidegg på 2000 moh. ville nok gi oss fin utsikt uansett i tillegg til opplevelsen av "klatretog" i "Heidi"-landskap (ref. tv-serien fra Sveits).
Vel oppe ble vi møtt av flere ulike tåkevegger som sammen effektivt hindret omtrent all utsikt. Som de optimister vi er tok vi beina fatt i retning oppover uten noen ambisjoner om å gå de siste 1400 meterne opp til toppen. 500 meter oppover stien fant vi tre benker stående midt i en bekk. Vi fant også en stolpe med en knapp på rett ved benkene som Therese trykket på (kan man la være?). Bobler!!! Fotboblebad midt på fjellet =D
Vi kjøpte postkort med bilder av utsikten og tok toget ned igjen, kalde på nesene.
På vei tilbake til Bern stakk vi innom Interlaken, Spiez og Thun.
Interlaken: Casino og utrivelig turistfelle.
Spiez: De har et slott ved sjøen, en pizzaplass og en Lotto-kafé som er åpen etter barne-tv. Vi løp og rakk første tog herifra til Thun.
Thun: Fin liten by, og noe, men ikke mye, liv om kvelden. Svært fint slott på høyden over byen, og opp dit går det en lang trapp (UNESCO-kandidat?). Vi har aldri hørt om slottet som ble bygd på 1100-tallet før, men det skal være berømt.
Vel tilbake i Bern fant vi endelig en fransk vafle (som vi lette etter, men ikke fant, i Frankrike). Nok en fin dag.
Tirsdag går turen til Luzern. ^^

1 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Therese og Eivind, en liten hilsen fra Sjøholt. Spennende å lese om turen. Skal stikke innom flere ganger. Takk for kortet og lykke til videre på reisa! Elisabeth.