Sveits, vi tror de er hyggelige

Dag to i Sveits gikk med til å dra på dagstur til Luzern og Zug. Siden Sveits ligger midt mellom Frankrike, Tyskland og Italia virker dette inn på språket i hver by vi kommer til. Sveits er et internasjonalt land. Nå skal det sies at språket i selve Bern er uforstålig, men med en dråpe tysk i seg. Når vi kom til Luzern (fantastisk flott by med en flott trebro) viste det seg at de snakket enda mer tull der enn i Bern, men de kastet på noen franske gloser innimellom. I stedet for å gjenta vår suksessoppskrift med å nikke og smile og le av evt. spøker de kommer med, har vi i Sveits valgt en annen taktikk. Vi later som om vi ikke hører at de prater til oss (selv om vi er de eneste i lokalet) fordi vi ikke har noen ide om hva det er de prøver å kommunisere. Også etter at vi har gitt de oppmerksomhet og handlet noe, har de en tendens til å prate rart mot oss mens vi går ut av butikken. Vi tror de er hyggelige.
Videre mot Zug hadde vi en times ventetid før toget tilbake til Bern, og her ble vi møtt av tullprat og italiensk. Zug er ellers en liten by med en koselig strandpromenade (bildet).
Onsdag har vi tatt oss tid til å se mer på denne byen (Bern) vi har hatt vår base i. Vi har fått med oss en multimedial film om Berns historie, og tatt bilder av byen. Stor var Thereses fortvilelse da hun etter filmen oppdaget at kameraet hennes var borte, i det hun skulle foreviget byens katedral. Det siste stedet det var brukt var på en høyde over byen ca. 45 min. tidligere. I full panikk satte vi avgårde mot denne høyden igjen. Hvor stor er sannsynligheten for at noen i en så stor by som Bern tar vare på et digitalkamera? Var virkelig bilder fra vår 2 ukers tur tapt for alltid?!
Vel heseblesende oppe på høyden igjen oppdaget vi en dame og hennes lille datter på benken hvor vi hadde spist godis, og hvor Therese i sin sjokoladeekstase sannsynligvis hadde lagt igjen kameraet. Eivind kom seg bare halveis i spørsmålet om hun hadde sett et kamera da hun opp av vesken sin løftet en rosa liten fotoveske. O HVILKEN LYKKE!!!
Den snille damen kunne fortelle at hun hadde sittet å passet på kameraet i over 30 minutter og var på vei til å gå, men hun hadde skrevet telefonnummeret sitt på en avis som hun tenkte la ligge igjen på benken i tilfelle vi kom tilbake.
Eivind slipper nå en tårevåt Therese den siste ferieuken og natt til torsdag tar vi nattoget til Wien via Zürich. Vi har til og med spandert på oss sovekupé. Første gang for begge to. Minuset er at vi kjører gjennom Tyrol og går glipp av alpene. Men det har nå vært tåke i 3 dager og vi mistenker fjellene i Sveits og omegn å være oppskrytt løgn. Vi tar gjerne turen hit en gang til for å være sikker.
Bern fortjener også litt skryt. Selv om det bor en del svært tvilsomme folk der, hvorpå en av dem presterte å smelle en burger i vinduet hvor vi satt å spiste. Så er den full av koselige handlegater, små kaféer og velfylte blomsterkasser. De setter bjørnen svært høyt; derav byens navn. Vel verdt et besøk og et godt utgangspunkt for å oppleve Sveits.