Ved reisens slutt

Vi dro fra Praha tirsdags morgen, mot det som kom til å være interrailens siste stoppested (Hannover) om man ser bort fra endestasjonen København. Underveis hadde vi hyggelig selskap av en amerikaner. Vi brukte muligheten til å reklamere for moderlandet Norge og han poengterte sitt negative syn på norsk hvalfangst.
Vi ankom så Hannover hvor vi bare skulle sove en natt før vi tok fatt på den syv timer lange turen til København. Etter to timer i Hannover var vi overbevist. Dette er en by vi skal tilbake til. Vi ble først møtt av en hyggelig billettselger som solgte oss en bussbillett, gav oss gode tips om transporten til hostellet og et kart. Bussjåføren sviktet ikke han heller og var behjelpelig med hvor vi skulle av. Da vi likevel gikk oss litt bort traff vi noen damer som kunne peke ut retningen og fortelle at hostellet enten var grønt, oransje eller hvitt. Hostellet var veldig bra (selv om vaskemaskinen ikke funket) og betjeningen humoristiske og hyggelig. Vi ble av dem anbefalt å spise på en gresk restaurant lenger bort i gaten hvor porsjonene var stor og prisen rimelig. Det begynte med at vi fikk servert et glass Ouzo (gresk sprit som smakte Tuxi hostesaft), så fikk vi en stor salat som ventemat. Ingenting av dette hadde vi bestilt og vi ble en smule skeptisk. Vi fikk en stor middagsporsjon og mett og fornøyd oppdaget vi til vår glede at Ouzoen og salaten var gratis. Men så ble det problemer. Visakortet ble vist fram som betalingsmiddel, damen puttet det i automaten og ingenting skjedde. Hun så på kortet og utbrøt: "Aaah....We don't take Visa" (hva slags kort de da tok vites ikke). Vi fikk vite at nærmeste minibank lå to busstopp unna og vi begynte å se på kartet om den lå i gå-avstand. Den greske damen skjønte nok vår fortvilelse for hun gikk og kom tilbake med bilnøklene sine. Dermed tok hun med seg Eivind på den 10 minutters turen for å skaffe penger. Alle tiders service!
Men Hannoverfolkenes vennlighet stoppet ikke der; Torsdags morgen på togstasjonen hadde vi noen Euro igjen og oppsøkte en godis-automat. Man puttet penger på men godisen falt ikke ut, den satt fast! Eivind forsøkte det lite vellykkede trikset med å banke og riste hele automaten, men ingenting funket. Vi ga tilslutt opp. Men like etterpå kom en dame bort til automaten og Eivind tilbydde henne 30 cents for å kjøpe en 60 cents godis (vi fikk 30 cent tilbake selv om godisen ikke kom ut) og forklarte hva som hadde skjedd tidligere. Hun takket nei til våre penger og puttet på sine egne og ut fikk vi TO godiser! Snille damen gav av sine egne penger for at vi skulle få godis. Vi fikk etterhvert gitt henne pengene vi hadde igjen og hun endte da opp med å bare betale 28 cent.
Toget tøffet sin vei fra Hannover til Puttgarden hvorpå vi plutselig kjørte på fergen til Rødby (bildet av tog på ferge). Dette var det tøffeste! Ingen av oss visste at et toget vårt skulle på ferge som en hvilken helst annen bil eller buss, men jammen skulle den ikke det.

Tre ukers reising er slutt, vi har opplevd mye, sett mye rart og møtt en rekke utfordringer. Vi har også lært en hel del og noe gjør vi ikke igjen. Denne listen over ting man ikke bør gjøre legges ut så snart den blir oppdatert. Vi blir også å legge ut et innlegg om turens desidert største traumatiske hendelse.