På besøk hos Wienersnitzelen

Vi har nå kommet oss til reisens femte stoppested, Wien. Først litt om turen hit.
Vår opprinnelige plan var å ta en overnatting i Salzburg på turen til Wien fra Bern. Togturen i seg selv er på ca. 15 timer, og etter vår tog-maraton fra København til Amsterdam gjør vi ikke det igjen. Da spratt idéen om nattog opp. Hvorfor ikke sove seg gjennom natten for så å våkne opp når toget er fremme og samtidig slippe en natt på hostell?
Som tenkt så gjort og en halvtime senere var to plasser i sovevogn fra Zürich til Wien bestilt. Lite visste vi om hva en seks-sengers sovekupé på tog innebar.
Togturen fra Bern til Zürich var kort og komfortabel selv om hurtigtog gjennom mange tunneller ga oss dotter i ørene hele tiden. Sovekupéen var liten, veldig liten, og mens vi to med ryggsekker lurte på hvor det var plass til sekkene kom person nummer tre og ville inn, men det var helt fullt av oss to. Ryggsekkene ble stablet opp på en liten hems og med oss krøket sammen i øverste etasje i hver vår tre-etasjes køyeseng ble det plass til tredjemann i kupeen (men nå var det ikke lenger gulvplass til oss). Sist ankom en mor med sitt lille spedbarn og vi så for oss en jammerfull natt.
Heldigvis gikk natten rolig for seg, men sengene var korte og Eivind var nødt til å ligge i vinkel. Det gikk heller ikke å sitte oppreist med vel 50 cm klaring mot taket, så klesskift var en utfordring.
Vi kom frem, men endte opp med en to-timers blund på hostellet etter å ha inntatt en bedre frokost/lunsj på benken utenfor Wiens sosialkontor. Førsteinntrykket var ikke godt og vi trodde vi var havnet i et øst-blokkland med grå triste bygårder og trikker som nok har sett bedre dager. Inntrykket har tatt seg opp etter slottsbesøk, trivelige kafféer, en tur innom teknisk museum og eplestrudel.
I morgen: Mosarts hus og kanskje en klassisk konsert om vi finner en som passer vårt budsjett.
Bildet er fra Stadtgarten hvor vi lot ventetiden, frem vi kunne sjekke inn på hostellet, gå.