Italia på sitt fineste? Firenze

Det er 3. juli og vi forlater Roma med kurs mot Firenze (en og en halv times togtur unna). Firenze er en by vi kun har sett på bilder og vet lite om.

Familien Medici var en gang i tiden ledende i området og hadde tilholdssted i Pitti Palasset, som ligger i utkanten av Giardino di Boboli. Palasset huser nå en stor kunstsamling som vi ikke tar oss tid til å se i denne omgangen. For enkelte av oss to reisende var det en befrielse å forlate turistboblen Roma - med sitt stressende bybilde og påtrengende duppeditt-blinkende fjas - for så å ankomme den sjarmerende byen Firenze hvor tempoet virker til å være mye mer behagelig. Gamle middelalderske hus, trange gater og sjarmerende åpne plasser gjør at Firenze føyer seg inn på listen over våre favorittbyer.

Vi booket oss inn på et bed and breakfast et lite steinkast fra sentrum (B&B Sognando Firenze). Vi var svært spente på standarden siden det er første gang vi prøver noe slikt. Men gleden var stor når det viser seg at dette B&B kan sammenlignes med et 3-4 stjernes hotell! Og ved hvilket hotell møter man på eierne senere på byen og de faktisk hilser? Noen problemer møtte vi selvfølgelig på:

Vi ankom 2 timer før avtalt tid, og siden døren var åpen, tok vi sjansen på å gå opp og sette fra oss bagasjen for så å få nøklene ved avtalt tid. Utfordringen kom når tilstedeværende dame ikke snakket et ord engelsk og ikke forsto særlig mye. Samtalen var noe slikt som:
Eivind: Hey, we were supposed to be here at 2, can we leave our luggage here and come back later?
Hvorpå damen ytrer en stabel med italienske fraser og avslutter med "momento!".
Etter noen mislykkede forsøk på avklaring mens damen avlegger et par opphissede italienske telefonsamtaler, møter vi nøkkelmannen som snakker litt engelsk og vi suste så ut i gatene på jakt etter nye eventyr.

Firenze er veldig grei å finne fram i. Den store Duomoen midt i sentrum med sin røde kuppel gjør at man kan stake ut noenlunde riktig vei. Men, vi har likevel fått noen overraskelser når vi plutselig kommer ut av en sidegate og går rett på den. Elven Arno som renner gjennom byen har flere kryssende broer. Den fineste er Ponte Vecchio, en middelaldersk bro hvor de har tatt vare på de tradisjonelle butikkbygningene som tidligere var slakterforretninger på 1300 tallet, men nå huser byens gullsmedbutikker. Vi fant også denne dagen frem til en av byens beste isplasser, denne gang for å smake mandel-is. Om-nom-nom...

Vi valgte å ta middagen så nært bostedet vårt som mulig og gikk et kvartal bortenfor hvor vi fant en enslig pizzeria mellom noen bolighus. Utseendet, og det heller anonyme navnet på stedet gjorde at vi gikk dit med små forventninger. Men oioioioi for en mat. Siden menyen var på italiensk og vi ikke skjønner så mye av det gikk vi nok en gang for pizza (som var fantastisk) og bestilte i tillegg fritterte zucchini-iblomster med ansjos... spennende saker gitt. Misunnelsen var litt tilstede idet nabobordet fikk servert en svær skål med blåskjell. Det så i vertfall veldig bra ut og prisen var upåklagelig!