4. Juli: Ti myggstikk og seks gnagsår rikere etter Roma-trasking var det nå klart for å tråkke gatelangs i denne flotte byen som de kaller Firenze. Vi startet med å stå i en liten kø for å komme opp i kuppelen på Duomoen. På denne måten fikk vi en super utsikt over byen og de grønne åsene rundt. Det var virkelig vært svetten og leggkrampen man opplevde ved å gå trappene opp til toppen. Eivind som også har en viss høyde på kroppen fikk seg noen takhvelvinger i hodet da trappene var svært bratte og mellomrommet opp til taket var svært lavt (interne opplysninger sier tre hodeskallinger). Man hadde også mulighet til å gå opp i toppen på campanillen (tilhørende tårn ved siden av duomoen). Men vi fant ut at vi kom til å få samme utsikten så vi droppet denne og fikk oss.....*trommevirvel* nok en is. Vi har ikke nevnt det før, men vi har jevnt over hatt 30 grader med sol hele turen, heldigvis noen perioder med litt overskyet.
Dagen før hadde vi vært innom markedet i San Lorenzo, men vi ble litt skuffet over dette (voldsomt påtrengende selgere) selv om det visstnok skal være berømt. Vi var derfor svær glade over å plutselig dumpe oppi et annet marked, ikke langt fra Piaza de la republica (hvor Eivind til sin store glede fikk kjøpe seg en etterlengtet espressokanne). Markedet innehold mange fine væsker i lær og skinn som Firenze og omegn er vel kjent for. Det ble bare titting her siden vi ikke ville virke for ivrige første gangen.
Så tok vi turen bort til Palazzo dei Pitti som tidligere var fyrstebolig under den tiden Firenze var hovedstad i Italia. En svær brun kloss som ikke er noe særlig å se til. Den huser nå kunstmuseum og det ligger en svær botanisk hage (Giardino di Boboli) like bak den som vi ville besøke. Og vi gikk og vi gikk og endte opp med å måtte gå en svær omvei om palasset i stupbratte bakker til vi kom til topps på åsen. Vel fremme ble vi møtt av stengt port og beskjed om at hagen var stengt første og siste mandag i hver måned. Men vi ble ikke sure av den grunn, da fikk jo vi heller bare traske bortover mot hotellet vårt og hvile oss før middag (etter dagevis med trasking begynte vi nå godt å kjenne det begge to, så litt fothvile var etterlengtet).
Vi skal ikke snakke så mye om middagen, men vi må få med at vi valgte en liten restaurant like ved oppkjøringen til Piazzale Michelangelo. En virkelig fin bygning på toppen av åsen i andre enden for den botaniske hagen med tilhørende utsiktspunkt. Maten var god den, men vi fikk dessverre bare én hovedrett på deling etter at servitøren hadde misforstått... nok en gang så opplevde vi at engelsken hos mange i Italia ikke er særlig god. Men hvem kan klandre dem ettersom både Simpson og CSI serien en dubbet til italiensk.
Kvelden avsluttet vi med å gå opp på utsiktspunktet ved palasset, og nyte et glass Prosecco til utsikten av et opplyst Firenze.
Det som var litt morro på returen til hotellet var at vi møtte på en liten kar som vi valgte å kalle Sqwoshi. Sqwoshi er en Neshornbille (bilde kommer). Den var ca 4 cm lang og 2 cm bred, med svartbrunt skall og med et stort nesehorn. Vi oppdaget den idet Eivind holdt på å tråkke på den (derav navnet). Og som de gode dyrevernerne vi er fant vi ut at når vi akkurat unngikk å tråkke på den så var den kanskje ikke så heldig ved neste forbipasserende. Noe måtte gjøres. Vi forsøkte å flytte den inn til fortauskanten med guideboken. Men stiv av skrekk ble den bare liggende stille. Så ble paraplyen tatt i bruk. Og denne gikk den velvillig opp på. Problemet var bare at den likte paraplyen såpass godt at den ikke ville av. Så vi tok den med et stykke på vei helt til vi fant ut at vi måtte slippe den av før hotellet. Etter mye herjing og forsøk på overtalelse til å gå av, kom den seg ned på en kant som var dekket av litt gress. En fasinerende bille må man si og veldig flott!
Den suisidale neshornbillen "Sqwoshi" som gjemte seg i mørket midt på fortauet i påvente av uoppmerksomme nordmenn.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar