Turistfellen Pisa

7. juli: Nok en dag for utfart fra vår base i Firenze og denne gangen var det Pisa som var destinasjonen. Vi kom oss ikke så voldsomt tidlig avgårde etter vår uttagerende fråtsing dagen før (vi ble nødt til å gå en ganske lang tur etter måltidet og kom først ganske sent tilbake til rommet vårt på Sognando Firenze).

Togturen var nok en gang udramatisk (med flott landskap)og vi ble møtt av ekstrem varme og det første tempelridderkorset innlagt i brosteinen når vi forlot togstasjonen i Pisa. Tempelridderkorset er Pisas emblem og dette symbolet florerer over hele byen både på bygninger og som vaiende flagg. Vi var blitt anbefalt å ta buss inn til sentrum, men som de ekstrem-fotgjengerne vi er gikk vi de to kilometerne inn til Pisa sentrum. Fin tur, men veldig varmt.

Vi satte først kursen mot det skjeve tårnet på Piazza Miracoli som Pisa nok er mest kjent for. Tårnet var som forventet latterlig skjevt og på samme område fant vi Pisas Duomo og et av verdens rikest utsmykkede dåpskapell romansk og ny-gotisk stil. Flotte byggverk alle tre. Det er tydelig at det skjeve tårnet tydelig oppfordrer til klisjéfylte bilder av mennesker som skyver på og lener seg til det skjeve klokketårnet. Slike bilder er en stor utfordring i stekende sol og over 30 varmegrader. Etter et knippe mindre vellykkede bilder sa vi oss likevel fornøyde begge to og gikk for å bestille oss billetter til en skjev topptur. Lettere sagt en gjort. Det var nesten tre timers ventetid, men denne tiden trengte vi ikke stå i kø og brukte heller tiden til å se oss litt videre rundt i byen.

Først trengte vi noe kaldt å drikke/spise og vi begynte derfor å lete etter en kafé/geleteria. Når vi først fikk satt oss ned et sted var gikk sørvisen meeeget treg. Et annet bord bestilte fire skåler med iskrem og dette tok det betjeningen nesten 15 minutter å trylle frem. Ettersom flere andre bord lå forran oss i "bestillingskøen" valgte vi å finne oss et annet sted. På sted nummer to ble vi betjent, men dette med en uengasjert og nesten påtvunget mine. Dette er altså et av flere skår i Pisas fasade. Hele byen virker "trøtt" av turister og i tillegg fløt søppel rundtom med blant annet knuste flasker og skår ved flere av bruene over elven Arno samt langsmed elvebredden (i følge vertene våre henger dette sammen med det høyreorienterte styresettet i byen som ikke gidder å ta tak i disse tingene).

Litt mer avkjølt av frukt med is og kald spritz tok vi turen innom Piazza dei Cavalieri (oversatt: riddernes plass) med bl.a. Scuola Normale Superiore grunnlagt i 1810 av Napoleon. Denne skolen er dekorert med demorativ graffiti heller enn de sedvanlige utskjærte utsmykningene. Ved piazzaen ligger også St. Stefan-tempelriddernes kirke "Chiesa di Santo Stefano dei Cavalieri", også denne rikt utsmykket, men da bl.a. med tempelridderkors istedet for det "vanlige" kristne korset.

Etter å ha brukt noen timer i Pisa bestemte vi oss for en tidligere retur til Firenze enn planlagt ettersom Firenze rett og slett er et mye triveligere sted med mer å finne på/se/gjøre. Men først klatre opp de skjeve trappene inne i duomoens kjente klokketårn. Opplevelsen av å gå trapper som først heller den ene veien, så litt "nedover", så den andre veien var merkelig og morsom. Det er tydelig at det er stor trafikk i disse trappene ettersom jeg aldri tidligere har sett så slitne trappetrinn. Trinnene var nesten som suppeskåler og preget av alle turistene. Utsikten fra tårnet var malerisk, men Pisa mangler de store blikkfangene i by-landskapet. Etter nedstiging vinket vi farvel til Pisa og fant oss igjen en trattoria i Firenze.

Therese fikk på denne trattoriaen prøvd seg på nok en toskansk spesialitet, "ribolitta", en suppe av grønnsaker og brødbiter kokt sammen til en mos, lik suppen fra dagen før. Hva er det med disse toskanske suppene? God var den iallefall.