Dagstur til Siena

5. juli: Før avreise mot Siena hadde vi kun lest litt om byen i guideboken vår. Det vi skulle få oppleve var en toskansk middelalderby en og en halv time sørvest for Firenze. Siena har beholdt sine gotiske murstensbygninger fra 1200-1300-tallet.

Ved ankomst Siena måtte vi opp på en åsrygg for å komme i plan med byen. Dette har Sieneserne løst med rulletrapper og transportbånd. Etter fem rulletrapper og to skrå transportbånd var utsikten fantastisk og bena ennå lette og friske.

Inne i Sienas sentrum ble vi møtt av det som skal være en av Europas fineste piazzaer (piazza = en stor åpen plass omkranset av bygninger), Piazza del Campo. Plassen kan nesten sammenlignes med et halvt casinobord hvor hele piazzaens ytterkant heller inn mot midten. Piazzaen inngår vistnok også som en del av byens vannforsyningssystem. Bakken har ni striper som danner en vifte og symboliserer fra gammelt av, de nis råd.

I den ene enden av piazzaen troner Palazzo Publica som huser diverse kunstutstillinger. Også her har de et tilhørende tårn, Torre del Mangia med god utsikt over byen. Vi stod 30 minutter i kø, men da køen ikke rikket seg av flekken valgte vi å heller oppleve mer av byen. Utsikten over Toscanas åser og fjell hadde nok vært fantastisk så dette får vi prøve igjen neste gang.

Vi avla også et besøk til Sienas Duomo (domkirke) som er en gotisk katedral i hvit og rosa marmor med et tilhørende tårn i sorte og hvite striper. Iflg. vår eminente guidebok var egentlig ment å bli kristendommens største bygg. Men på grunn av pesten i 1348 ble midtskipet og det som skulle bli den store portalen inn i kirken stående halvferdig. Men flott var den likevel.

En ting som virkelig er interessant med denne middelalderbyen er at det finnes i alt 17 "Contradaer" (bydeler). Borgerne er først borgere av contradaen de tilhører, så Siena og tilslutt Italia. Man døpes og giftes i sin contradakirke og man gifter seg med noen innenfor sin egen contrada. Og ved dødsfall sørger hele contradaen som avdøde tilhørte. Medlemmene av contradaen hjelper også hverandre med boplass og jobb. De godtar ikke kriminalitet (ifølge B&B verten vår har hver contrada sitt eget våpen slik at de kan ordne opp i uoverstemmelser contradaene i mellom). Dette er et system de har vedlikeholdt i ca. 400 år så langt.

Hver contrada har også sitt eget emblem og flagg og mens vi var i Siena ble det flagget over deler av byen med grønne flagg men en hvit gås på. Noen bar også sitt grønne flagg som et sjal rundt nakken, med en smokk hengende på brystet. Vi undret oss over dette men fikk etter middag (kanin på menyen) svar fra servitøren på hva dette dreide seg om:

To ganger i året (juli og august) avholdes det hesteløp ved Palazzo Publico mellom de ulike contradaene. Vinneren av løpet flagger for å vise seieren og bærer flagget som sjal (første seier) med tilhørende smokk (to seire på rad). Dette er altså contradaenes måte å hovere på. Morsom greie.

Resten av dagen gikk med på å skaffe seg et toskansk keramikkfat og Eivind fikk seg en hvit sommerlig Borsalinihatt. Det var en meget fornøyd herremann som gikk ut av den lille hattebutikken, ennå litt stiligere.

Location:Sienna