Trikk og tråkk i Milano

9. Juli: Vi begynte dagen på et lokalt marked i gaten Viale Papiniano som lå rett ved metrostasjonen Sankt Agustino. Her hadde de mender med fersk frukt, ost, grøntsaker og diverse kjøtt. Et fantastisk utvalg og mengder av spennende lukter. Vi fikk også smaksprøver på noen av pølsene. De hadde også store mengder sko, klær og husholdningartikler til en billig penge. Det hersket et komplett kontrollert kaos og selgerne tiltrakk seg oppmerksomhet ved å rope ut sine fantastiske tilbud. Vi var en smule surrete i hodet når vi endelig fant veien ut fra markedet igjen.
Derfra gikk vi for å finne en designbokhandel som Eivind hadde fått ferten av. Vi havnet inn i en sidegate, Via Savona, hvor det var noen enslige stengte butikker og vi var akkurat ved å gi opp letingen da vi snudde hodet til venstre og så rett inn gjennom døren til "Libraria Extemporanea". Dette var da en liten bokhandel/grafiskt verksted. Når vi ankom var de godt igang med en typografisk workshop om komposisjon. Deltakerne kunne kun bruke tall og verktøyet var tre-typer, blekk av ulike farger og manuell presse. Morro å se på. De som arbeidet i butikken var veldig interessert i hvorfor vi var der. Tydeligvis ikke hver dag det stikker nordmenn oppom der.
Eivind fant seg en bok skrevet av Gerhard Unger fra Reading University og en DVD om skrift. Etter denne fantastiske oppdagelsen var det tid for lunsj.

Vi hadde blitt tipset om området Ripa de Porta Ticinese langs kanalen Naviglio Grande, like ved metrostasjonen Porta Genova. Et virkelig koselig område og ikke særlig dyrt heller. En rekke barer ligger langs begge sidene av denne kanalen og fine broer binder de to sidene sammen. Desverre blir det en del mygg i slike områder *klø-klø-klø*
Deretter dro vi til Via Montenapoleone. Dette er gaten med de flotteste utstillingsvinduene, de dyreste klærne, dresskledde menneskelige døråpnere og hadde vi vært tøff nok til å stikke hodet innenfor, hadde de nok også hatt gulv av perlemor der inne. Hvor får disse menneskene alle pengene fra? Og veskehundene (hunder i lommeformat brukt mer som pynt enn som husdyr) var det mange av. Merkelig nok følte vi oss ikke for helt utenfor selv om vi nok neppe var i målgruppen til disse forretningene. Vi hadde også lest at det skulle finnes en butikk kalt Dmagasin. De selger fjorårets designerkolleksjoner til godt under halve prisen (selv da ligger klærne på ca. 1000-lappen). Vi lette og lette og gikk kvartalet rundt før vi plutselig stod utenfor (noe prangende skilt hadde de ikke). En svipptur innom der og litt prøving av klær senere dro vi tilbake til hotellet.

Endelig fikk Therese smakt sin Spagetti Vongole. En spaghettirett servert med muslinger (hele, med skjell). Vi så nemlig et matprogram med Jamie Oliver før vi dro og det så innmari godt ut. Retten var mye bedre enn antatt. Restauranten vi gikk på var en skuffelse. Vi bestilte en forett bestående av blekksprut og reker med stekte poteter som vi skulle dele og så en innbakt pizza til Eivind og spaghetti vongole til Therese. Men, vi fikk forretten og Eivind sin pizza samtidig og Therese satt da igjen uten hovedrett. Da kelneren lurte på om vi ikke skulle begynne på pizzaen måtte vi etterlyse spaghettien og den var nok blitt avglemt. Men vi fikk hverken informasjon om dette eller noen form for beklagelse og kelneren unngikk øyenkontakt resten av måltidet. Kokken var den som måtte servere den avglemte retten (all ære til kokken for god mat), men vi la ikke igjen noe tips for å si det sånn.

Kvelden avsluttet vi ved kanalen igjen som nå var svært folksom. Trivelig å tusle nedover kanalen med sydenstemning. Aperol Spritz og Mojito ble inntatt før vi satte oss på trikken. Den gikk noen meter og så stoppet den. Og den stod lenge. Tilslutt måtte vi ut for å se hva som var skjedd. Noen hadde parkert bilen sin delvis på trikkelinjen for så å forsvinne inn på et av utestedene. Politi ble tilkallt, men fikk ikke gjort noe så lenge ingen visste hvem som eide bilen. Etter ca. en time venting tok noen ansvar og den lille bilen ble løftet til side av de som stod på fortauene slik at trikken endelig fikk kjøre videre. Boten burde være saftig for bileieren som stoppet opp en hel trikkelinje såpass lenge. Håper ingen virkelig var avhengig av denne, denne kvelden.